Íslendingar trúa á jólasveininn

Þessu slær Lars Peder Brekk, norski landbúnaðarráðherra fram í viðtali við norska Aftenposten. Þarna líkir hann trú okkar á "sérafgreiðslu" inn í ESB við jólasveinatrúna:

Hann álítur litlar líkur á að ESB samþykki ýmsar sérkröfur um fisk.

"Landbruksminister Lars Peder Brekk sier Island tror på julenissen

dersom de tror på varige særordninger i EU for fisk"

Eva Joly. Ísland svikið. Aftenposten.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3195636.ece

Set þetta hérna þótt það sé alltof langt til að lesa í heild. Millifyrirsagnir hjálpa. Flestir eru slarkfærir í dönsku og geta þeir léttilega komist í gegnum þessa norsku.

Þar sem ég les engin blöð veit ég ekki hver er hvurs eða hvurs vegna. Búin að sjá mörg blogg um grein Evu Jolie.  Aftonbladet hlýtur að vera með sama efni og talað er um.  Jæja, ég læt þetta bara standa. Norskulesandi geta kíkt á þetta og aðrir hjá einhverjum sem hefur greinina á nærtækara tungumáli.

*******************************************************

 Ég gladdist mjög svo við að eiga vini í raun úti í heiminum stóra, hmm Norðurlöndunum allavega. 

Sviket mot Island EVA JOLY Medlem av EU-parlamentet, leder for utviklingskomiteenSelv de skandinaviske landene som gjerne er fanebærere for internasjonal solidaritet, glimrer med sitt fravær når det gjelder reaksjoner på den utpressingen som Island utsettes for.Les også

• Eva Joly: - Silvio Berlusconi er farlig
• Avdekker økt korrupsjon
• Eva Joly + Daniel Cohn-Bendit = EU
• Joly ut mot Sarkozy

Under G8- og G20 møtene er det mange statsoverhoder og regjeringssjefer som påstår at ingenting er som før. Verden forandrer seg og krisen har snudd alt på hodet. Vår måte å tenke på når det gjelder finansregulering, internasjonale forhold eller utviklingshjelp, bør derfor også endre seg, ifølge dem. Situasjonen Island befinner seg i etter sammenbruddet av landets banksystem og den raske nasjonaliseringen av landets tre største banker (Kaupthing, Landsbanki og Glitnir), fremstår som et av de viktigste eksemplene på dette. Dette landet med 320000 innbyggere har nå milliarder av euro i gjeld som hviler på innbyggernes skuldre, og dette er en gjeld som det store flertallet av befolkningen ikke har hatt noen befatning med, og som de heller ikke vil kunne nedbetale.Rørt og forundretMin interesse for Island har sitt utspring i mitt arbeid som rådgiver i etterforskningen av sammenbruddet i landets banker, et sammenbrudd som er opphavet til dagens situasjon. Denne artikkelen vil ikke handle om etterforskningen: den har et mye videre perspektiv. Jeg er ikke talsmann for de islandske myndigheter som har hatt et betydelig ansvar for det som skjer. Islands forrige regjering ble tvunget til å gå av da folket protesterte mot sammenblandingen av interesser og den klanmessige måten kontrollinstitusjonene var drevet på. Jeg ble rørt over landets skjebne, og forundret over europeiske medier som ikke på noen måte tok opp landets vanskelige situasjon. Derfor ønsker jeg ganske enkelt å henlede offentlighetens oppmerksomhet mot sakens implikasjoner, som ikke kan avgrenses til sagaøyen Island alene. EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at de ikke har tatt innover seg forandringene når det gjelder sammenbruddet av den islandske økonomien. De viser at de ikke er i stand til å trekke lærdom av den radikale endringen av systemet, med bruk av overdreven deregulering av markedene, og da særlige finansmarkedene, som de fleste av de samme aktørene har bidratt til å opprette.Med åpne armerLa oss først se på kravene til Storbritannia og Nederland. Disse landene berøres av de islandske bankenes konkurs fordi de tok imot bankenes datterselskaper og filialer med åpne armer, selv om deres myndigheter var blitt advart om hvilke risikoer som heftet ved bankene. Disse landene krever nå at Island tilbakebetaler astronomiske summer (over 2,7 milliarder euro til Storbritannia og over 1,3 milliarder euro til Nederland), med en rente på 5,5%. De hevder at det var Island som skulle garantere for innskuddene i Icesave, en nettbank som var datterselskap av Landsbanki, og som med sine høye renter utfordret konkurrentene. De bestemte selv at garantien skulle settes til 50000 euro pr. innskudd, det vil si høyere enn de ca. 20000euro som EUs og islandske lovtekster hjemlet på det tidspunktet da Landsbanki gikk konkurs. Sistnevnte beløp var allerede umulig å innfri for den islandske regjering som etter å ha nasjonalisert bankene, raskt kunngjorde at de bare kunne garantere for innskudd på Island. Som Al-QaidaTiltakene som Storbritannia og Nederland vil iverksette overfor Island, er for øvrig skandaløse: allerede i oktober iverksatte Storbritannia et ytterliggående gjengjeldelsestiltak ved å fryse innskudd ikke kun i Landsbanki men også i Kaupthing, som ikke hadde noe med Icesave å gjøre, og ved å benytte sin antiterrorlovgivning. Islendingene, som er britenes allierte i Nato, ble plassert i samme kategori som Al-Qaida. Etter det virker det som om Storbritannia har brukt all sin makt for å forhindre at Island skal motta noen som helst form for internasjonal støtte, før britenes krav er innfridd. Ekstremt urimeligGordon Brown har i denne sammenheng erklært for det britiske parlament at han arbeider ”med IMF” for best mulig å kunne anslå hva de har rett til å kreve av Island. IMF på sin side ikke bare utsetter prosessen med å stille lån til disposisjon for Island, men setter vilkår som kan karakteriseres som ekstremt urimelige. Dette er tilfellet når det gjelder målet om å bringe det islandske offentlige underskuddet i null innen 2013. Et slikt mål kan umulig innfris, men vil likevel føre til enorme kutt i de mest uunnværlige offentlige utgiftene til utdanning, helse, trygd osv. Holdningen til EU og andre europeiske land er like lite innsiktsfulle. EU-kommisjonen har forsvart Storbritannia i og med at presidenten for kommisjonen allerede i november sa at det ikke ville bli noen europeisk bistand så lenge Icesave-saken ikke var løst. FraværendeDet må også kunne sies at Barroso, som var svært opptatt av sin egen valgkampanje og skrekkslagen ved tanken på at han kunne få sin viktigste støttespiller, London, på nakken – igjen er blitt forbigått av begivenhetene. Selv de skandinaviske landene som gjerne er fanebærere for internasjonal solidaritet, glimrer med sitt fravær når det gjelder reaksjoner på den utpressingen som Island utsettes for – noe som bidrar til å nyansere bildet av de generøse lån disse landene har lovet Island.Gordon Brown tar feil når han sier at hans regjering og han selv ikke har noe ansvar i saken.

Auður og Ógildur

... þau mektarhjón.

Sértu að hugsa um að skila auðu, mæta ekki á kjörstað eða ónýta kjörseðilinn þinn, þá hefurðu auðvitað leyfi til þess, en verður þá líka að vera sáttur við að sú "aðferð"styður þá sem mest fylgið fá.

En frelsið til að FÁ að kjósa er nú flestum dýrmætara.

Ef þú ert eins og margur; ekki viss um hvað kjósa skuli, nennir ekki á kjörstað eða skutlar snifsinu auðu í kassann, pældu þá í hvað það þýðir (nei, nei, engin hótun)

Dæmi, ef:

xD   fengi 20%

xV   fengi 30%

xS   fengi 32%

xB   fengi   7%

xO   fengi   8%

Aðrir           3%

Þá hefur þitt auða eða ónýta atkvæði, eða heimaseta, sama gildi hlutfallslega og þessar % sem koma fram, t.d. færu 20% til Sjálfstæðisflokks og 30% til Vinstri grænna.  Ef þér líst ekki nógu vel á neinn, gáðu hvort þér líst þá ekki allavega ILLA á eitthvert framboðið

Í öllum bænum notum a.m.k. ÚTILOKUNARAÐFERÐINA frekar en að ónýta þennan lýðræðislega rétt okkar. 

 

Hve langt síðan og hve langt þangað til?

Það eru áreiðanlega ekki svo mörg ár síðan að Norðmenn hefði ekki grunað að þeir þyrftu að takast á við slík mál

Ætli verði mörg ár þangað til við þurfum að takast á við svipuð mál?

 

Ég sætti mig við að vera með "skylduklút" í þeim löndum sem slíks er krafist. Samkvæmt því vil ég líka að í "mínu" landi (a.m.k. meðan við "eigum" það) verði "okkar" viðmið virt. 

Kalli mig hver, hvað hann vill

Höfuðklútur bannaður

ALLT sem mig hefur ALLTAF langað að vita en ALLS ekki fattað. En þessi veit það.

(Ja, hvar væri maður staddur ef ekki kæmu til svona góðar skýringar og leiðbeiningar? Ég hefði annars bara haldið áfram að vera hérna úti í sólinni.)

Lásuð þið með athygli, Mbl.fréttina?  - - - Beint vitnað - útdráttur.

Það sem ISG telur þurfa (Ja, aldrei hefði manni dottið það í hug):

mbl.is | 26.1.2009 | 12:27

"Ingibjörg Sólrún: Þurfum öfluga starfsstjórn"

"...að það þurfi að vera öflug starfsstjórn .... sem nýtur trausts til að takast á við þau verkefni.... þurfi að finna traustan og trúverðugan einstakling.... að verkefnin væru mörg og brýn. ....Ef hún á að njóta trausts þá þarf að vera góð forysta...„Samfylkingin gerir kröfur til þess að það verði .... Trúverðug og öflug forysta. Ástandið geti ekki verið áfram eins og það er nú. Það sem skipti máli er að ríkisstjórnin njóti trausts meðal fólks.... mjög mikilvægt að okkar mati að hér sé kröftug ríkisstjórn með öfluga forystu .... þurfi að finna traustan og trúverðugan einstakling til þess að leiða stjórnina.  Sagðist Ingibjörg Sólrún telja að Samfylkingin sé vel í stakk búin til þess að leiða ríkisstjórnina án þess þó að hún sjálf verði forsætisráðherra.

Og maður hélt að allt væri í fínasta lagi